Naturfareforum og Klima 2050 inviterer til seminar om norske naturskadeordninger.
Norge har vært og er utsatt for naturskade, og klimaendringer forventes å øke disse skadene. I kyststrøkene er det storm- og skredskadene som dominerer, mens lavlandet er mer utsatt for flomskader. Tettbygde strøk er utsatt for skader som følge av overvann etter nedbør.
Etter naturskadeforsikringsloven skal all forsikring av bygninger og løsøre mot brann også omfatte naturskade. Etter loven forstås naturskade skade som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.
Det har siden 1920 har vært mulig å tegne forsikring mot naturskade i Norge. I 1929 ble det offentlig finansierte Naturkatastrofefondet opprettet for å yte begrenset erstatning ved naturkatastrofer. I 1961 ble Statens Naturskadefond opprettet. Ordningen var behovsprøvd, noe som medførte at mange skadelidte selv måtte bære det økonomiske tapet som ulykkene/hendelsene forårsaket. I 1971 ble det oppnevnt et offentlig utvalg som skulle vurdere ordningen og foreslå utvidelser av den, herunder om dekning av skadene burde søkes løst gjennom forsikring. Flertallet i utvalget gikk inn for en ordning med forsikringsdekning av naturskader. Store deler av lovutvalgets anbefalinger ble fulgt opp i et lovforslag i 1979. Loven ble vedtatt 8. juni 1979, hovedsakelig i tråd med proposisjonen, og trådte i kraft 1. januar 1980. Den statlige naturskadeerstatningsordningen ble opprettholdt ved innføringen av naturskadeforsikringsordningen, men ble tilpasset den private ordningen. Avgrensningen mellom den statlige erstatningsordningen for naturskade og den private forsikringsordningen har for det meste vært uendret siden 1980.
Naturskadeforsikringsordningen har vist seg å fungere godt overfor allmennheten og forsikringstakerne. Med de klimautfordringene man står overfor i dag, antas behovet for en slik ordning å være vel så stort nå som da Norsk Naturskadepool ble etablert. Et offentlig oppnevnt Naturskadeforsikringsutvalg fikk i november 2017 i mandat å evaluere deler av naturskadeforsikringsordningen i Norge. Utvalget la frem sin innstilling 6. februar 2019 (NOU 2019:4 Organisering av norsk naturskadeforsikring).
Klimarisikoutvalget (NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi) mente at det ville være hensiktsmessig å følge opp det nevnte lovutvalgets arbeid ved også å vurdere om andre sider ved naturskadeforsikringsordningen er hensiktsmessig innrettet, for eksempel om prinsippet om lik premiesats uavhengig av risiko for naturskade bør revurderes for å gi sterkere insentiver til å investere i klimatilpasnings- og skadeforebyggende tiltak. Et annet tiltak som ble nevnt i NOU 2018:17 som kan styrke skadeforebygging, er økt informasjonsdeling mellom skadeforsikringsforetakene og offentlige myndigheter. Utvalget mente at dersom ikke næringen selv enes om en enhetlig standard for skaderapportering, bør myndighetene arbeide for å finne løsninger for deling av data som både ivaretar konkurransen mellom forsikringsforetakene, og samtidig lar kommuner og myndigheter benytte seg av dataene på en hensiktsmessig måte.
Om seminaret
Seminarets første del vil ta for seg de mest relevante ordningene knyttet til forebygging og erstatning mot naturskade (privat forsikring og statlige ordninger). Del 2 vil være en interaktiv del med korte innledninger fra et panel, med innspill, spørsmål og svar fra alle som deltar. Her ønsker vi også innspill til hvordan insentiver til forebygging kan styrkes. Seminaret er en del av forberedelsene til Naturfareforums toppledermøte i oktober og det videre forskningsarbeidet i Klima 2050.
Seminaret vil være hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Tønsberg den 29.august kl.0900 til 1500. Meld deg på innen 15. august til Erling.Kvernevik@dsb.no