WP 1: Klimaeksponering og fuktrobuste bygninger

Bygninger er spesielt utsatt for fukteksponering og urbane flommer og forespeilte konsekvenser av et endret klima er de senere årene veldokumentert. Sett i forhold til norske byggetradisjoner og materialbruk og et relativt høyt antall byggskader indikerer dette at nye fremtidige og renoverte bygninger må utføres mer robust for å møte fremtidens klimautfordringer. En annen effekt er at fokus og frekvens på vedlikehold av eksisterende bygninger må øke. Framtiden vil innebære at det blir behov for større fleksibilitet i bruk av tak. Et slikt eksempel er bruk av taket som en del av overvannsystemet gjennom blå-grønne taksystemer. Tiltak for å redusere klimagassutslipp i bygninger innebærer blant annet betydelig større fokus på materialvalg og –bruk. Dette er viktig, samtidig som en må ta høyde for tilstrekkelig robusthet.

Arbeidspakken vil utvikle innovative bærekraftige og klimarobuste byggesystemer med et særlig fokus på integrerte løsninger, holdbarhet og vedlikehold. Forskning knyttet til utvikling av integrerte løsninger som blå-grønne taksystemer vil prioriteres.

WP 2: Overvannshåndtering

Økt nedbør og endring i nedbørsmønster, endringer i arealbruk innenfor nedbørsfelt, manglende vedlikehold er en utfordring for våre overvannssystemer. Dette kombinert med erosjon og transport av sedimenter kan føre til omfattende oversvømmelser og at overvann finner nye strømningsveier. Med forespeilte klimaendringer og økt frekvens av lokal, kortvarig og intens nedbør er det behov for å se nærmere på prinsipper og løsninger for dagens overvannshåndtering med tanke på å redusere risikoen for mennesker, bygninger og infrastruktur. I arbeidspakken vil vi fokusere på risiko knyttet til oversvømmelse av bygninger og infrastruktur. Dette inkluderer også bedre kunnskap om kostnadene knyttet til oversvømmelser. Effekten av implementering av ulike blå-grønne løsninger for håndtering av overvann må kvantifiseres og studeres nærmere. Det er behov for forskning på hvor mye blå-grønne løsninger som må etableres i et område og hvordan de etableres for at det skal få effekt på overvannsystemets kapasitet nedstrøms. Blå-grønne overvannsløsninger må tilpasses de variasjoner i klima som er i Norge. Robuste og innovative overvannsløsninger må implementeres hos infrastruktureiere og bygningseiere.

WP 3:Vannutløste skred

Kraftig eller langvarig regn og snøsmelting spiller en viktig rolle i utløsning av skred, spesielt løsmasseskred. Disse er de mest destruktive av alle skred på land. Løsmasseskred kan utløses ved korte perioder med intens nedbør, lang periode av nedbør av lavere intensitet, hurtig smelting av snø og frosne jordarter eller en kombinasjon av disse forholdene. Transportinfrastruktur, som veier og jernbaner, er spesielt utsatt for slike skred da det normalt ikke er mulig å unngå å passere gjennom områder med skredfare.

Statistisk sett kan man vente to-tre store fjellskred og to-tre store løsmasseskred i løpet av dette hundreåret. I tillegg vil Norge oppleve en rekke enkeltsituasjoner med skred. Klimaendring vil medføre flere skred i områder som tidligere ikke har opplevd slike hendelser. Det er sannsynlig at klimaendringene, med mer ekstremvær, vil bidra til å øke skredfaren i forhold til dagens nivå.

I løpet av de siste tiårene har varslingssystemer blitt forbedret gjennom bruk av mer nøyaktige meteorologiske data og en generell utvikling innen kommunikasjonsteknologi. Numeriske modeller for skredutvikling er kraftig forbedret. Ellers har innovasjoner på dette store og viktige feltet vært begrenset. Med dette som utgangspunkt vil det i denne arbeidspakken forskes på strategier for å redusere risikoen knyttet til vannutløste skred. Både forskning knyttet til tidlig varsling, stabilisering og sikringstiltak av skråninger med lav sikkerhet, drenering og kontroll for å forhindre utløsning av skred og avledning/endring av retningen på skredmasser innen utløpsområdet vil adresseres.

WP 4: Beslutningsprosesser og virkemidler

Samfunnets evne til å håndtere konsekvensene av klimaendringene er nært knyttet til organisering, tilgjengelige ressurser, verktøy, samarbeid og informasjon, og spesielt til nivået av kunnskap. Klimatilpasning handler derfor like mye om grunnleggende strukturer og prosesser i samfunnet, som om tekniske konsepter og løsninger. Ansvaret for bygninger og infrastruktur, og ivaretakelsen av sikkerhetsaspektet knyttet til klimaendringer, ligger på flere nivåer. På statlig nivå ligger ansvaret for lovutforming og overordnete tiltak for tilpasning og beredskap. På fylkes- og kommunalt nivå ligger ansvaret for overordnet planlegging og vurdering av konsekvensene av et endret klima. Ansvaret for iverksetting av tiltak for å sikre bygninger og infrastruktur gjennom hensyn til lokale klimaforhold ligger hos byggherrer, prosjekterende og utførende. Forskning viser at overordnede lovverk og retningslinjer ivaretar klimatilpasning, men at implementeringen i kommunene ofte svikter.

Innenfor det samfunnsvitenskapelige området skal det forskes på kunnskapsnivå og praksis for klimatilpasning i kommuner og i næringen. Viktige forskningsoppgaver er hvordan økonomiske insentiver, forsikring og koordinering kan påvirke beslutningsprosesser om klimatilpasning. Forskningen vil hovedsakelig baseres på casestudier, kvalitative intervju og bruk av tilgjengelige databaser. Med basis i dette og i nært samarbeid med de øvrige arbeidspakkene vil senteret utvikle veiledere for beslutningsprosesser og innovativ kunnskapsdeling fra de mer tekniske arbeidspakkene i Klima 2050.