Nye råd om bruk av konveksjonssperre i tak

Bygninger med lavt oppvarmingsbehov medfører større isolasjonstykkelser i vegg-, tak- og golv-konstruksjonene. Økt isolasjonstykkelse øker muligheten for naturlig konveksjon i isolasjonssjiktet. Muligheten er størst i en vintersituasjon med stor temperaturdifferanse og ved lav luftstrømningsmotstand (permeabilitet) i isolasjonen. Naturlig konveksjon er luftstrøm drevet av densitetsforskjeller på grunn av temperaturforskjeller i luften. Fenomenet fører til økt varmetap gjennom konstruksjonen og uheldig omfordeling av fukt i taket.

Våre varmetransmisjonsmålinger på godt isolerte konstruksjoner viser at konveksjonssperre er nødvendig ved isolasjonstykkelser over 200mm, også i skrå tak, for å oppnå fullgod utnyttelse av varmeisolasjonen. Konveksjonssperre gir også konstruksjonen bedre robusthet mot og reduserer risikoen for fuktskader.

Som konveksjonssperre kan det benyttes et separat dampåpent sperresjikt plassert midt i isolasjonslaget som f.eks isolasjon med papir på en side. Studien viser videre at konveksjonssperre i flate tak og golv har liten effekt.

Vi anbefaler bruk av konveksjonssperre plassert slik vist i figuren for skrå tretak når isolasjonstykkelsen overskrider 200 mm

Vi anbefaler bruk av konveksjonssperre plassert slik vist i figuren for skrå tretak når isolasjonstykkelsen overskrider 200 mm

U-verdi måling på prøvefelt innmontert i Hot-Box og orientert som tak med 30° vinkel. Prøvefeltet er plassert mellom to kammer der det varme rommet (innetemperatur) er nederst og det kalde rommet (utetemperatur) er øverst. Foto: Lars Gullbrekken.

U-verdi måling på prøvefelt innmontert i Hot-Box og orientert som tak med 30° vinkel. Prøvefeltet er plassert mellom to kammer der det varme rommet (innetemperatur) er nederst og det kalde rommet (utetemperatur) er øverst. Foto: Lars Gullbrekken.

Vitenskapelig grunnlag