Et tak av muligheter

I byområder er plassmangel en stadig større utfordring. Et bygg møter mange krav og behov som helst skulle vært møtt ved å sette av rikelig med plass på bakkeplan. For eksempel skal tomta gjerne ha plass til – eller i det minste tilgang til – grøntarealer, overvannshåndtering, rekreasjonsområder, parkering og lokal strømproduksjon. I praksis vil ikke alt dette få plass på én gang, og mye må legges under bakken eller sløyfes helt. Som et alternativ kan noen av behovene oppfylles ved å ta i bruk takflater til brukstak.  

Erlend Andenæs (NTNU)

Ulike typer brukstak
I de senere år har det blitt stadig vanligere å bruke takflaten til energiproduksjon. Elektriske eller termiske solceller genererer energi når solen skinner og kan gi positive innhugg i strømregningen når strømprisen er høy. Driftskostnadene er små, men investeringskostnadene kan være store. Solceller er også avhengige av gode solforhold for å fungere godt, og det genereres minst strøm midt på vinteren, når det trengs som mest.  

Blågrønne tak til overvannshåndtering er også en populær måte å ta taket i bruk. Her brukes taket som et mellomlager for regnvann for å redusere belastningen på det lokale ledningsnettet. Blågrønne tak kan være nyttige for biologisk mangfold og kan bygges lette nok til å være egnet ved ombyggingsprosjekter. Det at taktekningen tildekkes av planter og jord kan være både nyttig og utfordrende. Den blir utsatt for mindre slitasje fra sol, vær og trafikk, men på den annen side er det vanskeligere å oppdage og reparere lekkasjer i en tildekket taktekning.  

Den mest omfattende formen for brukstak er å anlegge rekreasjonsområder på taket som om det var terreng. Et tak kan brukes til alt mulig fra park til idrettsanlegg, her er det bare arkitektens fantasi og bygningskonstruksjonens bæreevne som setter grenser. Det kan bygges opp store grøntarealer med plener og trær eller noe enklere, som en takterrasse. Det store spennet i muligheter kommer derimot med en tilsvarende prislapp. Parker på tak er dyre å bygge og vedlikeholde, og de mange kompliserte detaljene og tekniske gjennomføringene gir økt risiko for byggskader. 

Valg av teknologi og risikovurdering
Brukstak er dessverre ingen vidunderløsning på byggets utfordringer. Også her er plassen begrenset, så brukstaket kan ikke oppfylle alle behov på én gang. Det må gjøres en prioritering om hvordan plassen skal brukes. Det er viktig å huske hvilke behov bygget har, og hvordan behovene blir løst dersom en spesifikk teknologi velges. For eksempel blir det vanskelig å montere solceller på et tak med adkomst for publikum, eller å håndtere overvann på et tak bygget som et idrettsanlegg. Da må disse behovene løses på en annen måte, som å kjøpe all strøm fra strømnettet eller sette av plass til magasinering av overvann på bakkeplan.

De ulike teknologiene oppfyller ulike behov og har sine fordeler og ulemper. En god kost/nytte-vurdering bør omfatte ikke bare kostnadene ved å bygge og drifte de ulike alternativene, men også se på fuktrisiko og klimagassutslipp. Tabellen under viser resultat fra en slik vurdering av ulike brukstak for Klima 2050 pilotprosjekt Regjeringskvartalet R5.