Regntett innsetting av terrasseskyvedører

Terrasseskyvedører med glass er ofte tunge og uhåndterlige. Det er umulig å heise dørene inn i veggen med millimeterpresisjon, og plasseringen må justeres etter at døren er satt ned på underlaget. Krav til universell utforming gir liten plass til fuging etter at døren er kommet på plass. Hva skjer da om luft- og regntetningen ligger på underlaget fra før slik angitt i Byggforskserien? Hvordan kan man kontrollere at fugestrenger blir liggende der de skal, eller at tettelister ikke vrenger seg?

Torill Raugstad, Jonas Strid og Tore Kvande (NTNU) og Lars Gullbrekken (SINTEF)

Mangelfull prosjektering
Tidligere studier i Klima 2050 viser at en hovedutfordring er manglende prosjektering eller for lav detaljering på prosjekteringen av terrassedørinnsettingen. Dermed må innsettingen løses på byggeplass. Komplisert geometri kombinert med at flere fag (eksempelvis tømrer, taktekker og blikkenslager) møter hverandre i monteringsfuga med uklare ansvarsforhold, gjør at utførelsen fort bli relativt tilfeldig.

Slagregnprøving av tetteløsninger
For å teste ulike tetteløsninger av monteringsfugen rundt skyvedører ble fem løsninger, deriblant løsninger beskrevet i Byggforskserien, testet etter NS-EN 1027:2016. En fullskalavegg med vindsperre, men uten ytterkledning/regnskjerm, ble utsatt for regn og et trinnvis økende trykk fra 50 til 600 Pa. Av de fem løsningene var én tett, og ytterligere én var lovende. Studien ble gjennomført i samarbeid med Norgeshus, NorDan og Isola gjennom Norgeshus sitt innovasjonsprosjekt Verktøykasse for klimatilpasning av boliger.

Den første løsningen (1) bestod av en tettelist under terskel (neopren) og vindsperretape mot sidekarm og toppkarm. Den andre løsningen (2) brukte tre fugestrenger under terskel og én foran, og vindsperretape på sidene og over dør. Løsning nummer tre (3) benyttet en fleksibel tosidig butyltape (Isola Flextett Vindusrims 100.) langs hele monteringsfugen. Fjerde løsning (4) bestod av en tettelist (EPDM) under terskel og fugemasse i resten av monteringsfugen, mens den femte løsningen (5) la til en fugestreng foran tettelisten for å få et kontinuerlig tettesjikt rundt hele monteringsfugen.

Andre utfordringer enn for slagdører
Døren ble ikke klosset opp i noen av forsøkene. Skyvedører med lav terskel vil følgelig ha en tynn terskel, og i motsetning til en slagdørterskel må en skyvedørterskel ikke bare tåle tråkk, men også bære vekten av døren. Terskelen vil få nedbøyning mellom klossene, så eventuelle klosser må derfor plasseres tett. Hvilken senteravstand som gir tilstrekkelig lav deformasjon, vil avhenge av døren og terskelen. Det er derfor opp til dørprodusenter å oppgi maksimal senteravstand mellom klosser. Ikke alle produsenter oppgir en senteravstand, og da må man enten ta en sjanse eller gi terskelen et solid underlag langs hele terskelbredden.

Erfaring fra prøvingen
I forsøkene var et gjennomgående problem at tetting påført før innsetting av døren ble ødelagt. Fugemasse komprimeres til en neglisjerbar tykkelse og tettelister kan vrenges. Å forbinde ulike tettematerialer mot sidekarm og mot terskel er vanskelig, spesielt siden tetningene blir liggende i ulike plan. Det kan for eksempel være vanskelig å få kontakt mellom en tettelist under terskel og fugemassetetning mot sidekarm. Òg selv med kontakt er det ikke garantert at fugemassen hefter til for eksempel en gummilist. En god tetteløsning bør altså bruke samme materiale kontinuerlig langs monteringsfugen, og tetteløsningen må kunne påføres etter at døren er satt inn. Det må også være plass til å utføre tettingen. Terrassebord bør derfor monteres etter at skyvedøren er satt inn og tettingen utført.