Gjeste PhD-kandidat med forskning på arktisk byggeri

Klima 2050 har i høst hatt gleden av å være vertskap for PhD-kandidat Naja Friis ved Danmark Tekniske Universitet (DTU) . Naja gir under en oppsummering av hva hun har arbeidet med under sitt opphold og noen betraktninger om oppholdet.

Miljøfotavtrykket til våre nye og gamle bygninger blir stadig viktigere etter hvert som klimaendringene og konsekvensene av vår nåværende atferd blir merkbare.

Et av fokuspunktene i konstruksjonens optimaliseringer er type og mengde isolasjon. Min nærmeste partner i SINTEF/NTNU, Jørn Emil Gaarder, har i sitt arbeid med optimale isolasjonsstykker i Norge evaluert betydningen av utslippsfaktoren fra strømproduksjon. I Norge er utslippsfaktoren bemerkelsesverdig lav, noe som gjør oppvarming relativt billige både økonomisk og miljømessig. Som vist i figuren, er det generelt slik at hver ekstra centimeter isolasjon har mindre innvirkning på klimagassutslipp enn den forrige.

Det er diskutabelt hva som skal definere den "optimale" isolasjonstykkelsen, men hvis ønsket er å oppnå minimum CO2-utslipp for hver løsning, er det nødvendig å inkludere isolasjonsproduktets livssyklus, fra vugge til grav, samt energitapet gjennom veggen og eventuelt tap av energi og materiale fra produksjon og distribusjon.

På DTU bygg, og i ABC-prosjektet Arctic Building and Construction, fokuserer vi på bygging i arktisk klima, basert på Grønland. Inspirert av Klima 2050 og Jørn Emil sitt arbeide, og en bevissthet om at det er vanskelig å identifisere den optimale isolasjonstykkelsen i et land der hver by har sine egne forutsetninger, ble målet mitt å gjøre det lettere å se gjennom nettopp dette. Infrastrukturen på Grønland er svært begrenset og tillater som hovedregel ikke fordeling av energi på tvers av byer eller bosetninger, og derfor kan man se at utslippsfaktorene på varme varierer sterkt fra fjernvarme på 0,009 kg CO2-eq/kWh opp til oljeoppvarming på 0,335 kg CO2-eq/kWh. Samtidig er naturressursene for produksjon av konvensjonelle isolasjonsmaterialer få, selv om alternative isolasjonsmaterialer bestående av tang og skjell kontinuerlig prøves ut. Dette betyr at transport er en uunngåelig faktor som skal inkluderes i prosessen.

Med fokus på de spesielle omstendighetene for Grønland var målet med «Klima 2050»-samarbeidet å utvikle et verktøy som kan hjelpe til med beslutningstaking og identifisering av optimal isolasjonstykkelse for en rekke representative byer på Grønland. Arbeidet vil i det minste resultere i et konferansepaper som tar sikte på å beskrive strukturen til verktøyet, usikkerheten og sammenhengen mellom de mange parametrene og variablene i systemet.

Dessverre går mitt opphold ved NTNU/SINTEF mot slutten for denne gang, men for meg har det vært en positiv og lærerik opplevelse. Som gjest i ZEB-laboratoriet har det vært en stor glede å oppleve hvordan man sparrer internt og diskuterer ulike perspektiver på forskning på tvers av disipliner og fokusområder. Ingen er gjerrig med sin kunnskap og profesjonalitet, og det gagner alle.

Tusen takk for denne gangen, og for å inkludere meg i deres solide profesjonelle og sosiale miljø.

Det har vært en stor fornøyelse!

Naja Friis