Masteroppgaver i 2022

Masterstudenter ved NTNU, BI og UiO har lagt ned en stor og viktig innsats i Klima 2050 siden starten av senteret. Totalt har 127 studenter skrevet sine masteroppgaver om tema koblet til senteret. I dette nyhetsbrevet omtales kort 10 av årets oppgaver. Lista over alle masterstudentene som har vært tilknyttet Klima 2050, finner du på nettsida vår http://www.klima2050.no/master-theses. Oppgaver lenkes opp etter hvert som de blir frigjort, så følg med.

Torill Raugstad og Jonas Strid: Regntett innsetting av tunge skyvedører i yttervegger. Skyvedører er et populært valg for tilgang til balkonger og terrasser, men erfaring viser at monteringsfugen rundt dørene er sårbar for regn- og luftlekkasjer. God prosjektering er avgjørende for tettheten og utførelsen, men Torill og Jonas sine forsøk viser at selv standardiserte løsninger for tetning under terskelen kan være svake. Det som var felles for de gode løsningene var at tettingen ble lagt etter at døren ble skrudd fast, og at løsningene brukte kontinuerlig og formbart tettemateriale i samme plan. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Lars Gullbrekken som veiledere.

Eva Armstrong Støver og Marte Haugen Sundsøy: Rain Intrusion Through Horizontal Joints in Façade Panel Systems - Experimental Investigation. Fasadekledning med plane plater utføres av estetiske årsaker gjerne med åpne horisontale fuger. Slik utførelse kan føre til at mye regnvann ledes inn bak fasadesplatene. Derfor anbefaler Byggforskserien bruk av fugeprofiler. Eva og Marte sine laboratorieforsøk viser imidlertid at effektiviteten til fugeprofilene er sterkt avhengig av monteringen, samt hvilke profiler som benyttes. En alternativ løsning for å hindre regninntrenging er å skråskjære fasadeplatene. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Stig Geving som veiledere.

Fride Engesland Fuglestad: Dampmotstand til klebefelt i kombinerte undertak og vindsperrer. Tidligere studier i Klima 2050 har vist at dampmotstand til vindsperreteip kan være langt mer damptett enn selve vindsperren. Fride har kartlagt problemstillingen videre ved å undersøke dampmotstanden til integrerte klebefelt i kombinerte undertak og vindsperrer. Totalt elleve produkter er målt med høyeste sd-verdi på 32 m. Utførte WUFI-beregninger viser likevel en lav muggvekstrisiko i de fleste aktuelle situasjoner. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Erlend Andenæs som veiledere.

Sara Bredal Ingebretsen: Mikroklima i luftespalter i luftede fasader og skråtak. De klimatiske forholdene i luftespalten er avgjørende for bestandighetene til slike løsninger. Sara har gjennom analyse av temperatur- og fuktmålinger vurdert muggvekstrisiko i luftespalten til tre bygninger i Norge. Temperaturer i luftespaltene er funnet å være lavere enn utetemperaturer i en betydelig andel av tiden. For høye bygninger påvirker den vertikale plasseringen av sensorene måledataene i større grad enn fasadens orientering. Muggvekstrisikoen er størst for bygningene på Sør-Vestlandet. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Erlend Andenæs som veiledere.

John Einar Føll Flytør: Klimatilpasning gjennom forvaltning, drift og vedlikehold ved Avinors lufthavner. John Einar har sett på hvordan Avinor kan inkludere påvirkninger fra fremtidige klimapåkjenninger i vedlikeholdsstrategien av sin bygningsmasse. Analysen viser at det først og fremst er en kompetanseheving relatert til klimatilpasning av bygningsmassen som vil være viktig. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Jørn Emil Gaarder som veiledere.

Ingrid Astrup: Fuktindekser som hjelpemiddel i fuktprosjektering. Ingrid har vurdert hvorvidt fuktindeksen som benyttes i det Canadiske bygningsregelverket, er egnet i norsk fuktprosjektering av bygninger. Analysen viser at slagregnindeksen og råteindeksen, vi har tilgang til i dag, er bedre egnet, men at et klimapåslag for fremtidige klimaendringer bør vurderes for slagregnindeksen. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Jørn Emil Gaarder som veiledere.

Runar Høien Clausen: Usikkerhetsvurdering i fuktprosjektering. Runar har sett på hva som inngår i fuktprosjektering av bygninger og hvordan usikkerheter behandles av bygningsfysikere i Norge. Studien baserer seg på totalt 17 intervjuer av norske bygningsfysikere. Intervjuene viser at det i dag gjøres vage usikkerhetsvurderinger og foreslåtte løsninger blir typisk presentert uten å inkludere usikkerhetsfaktorer. Et tiltak for å gjøre tilpasning til lokalt klima lettere, kan være å utvikle nye klimafiler i WUFI for flere steder i Norge. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Jørn Emil Gaarder som veiledere.

Dinithi Nilanthika Ranasinghe: Effectiveness of innovative Green Roofs and its implications in Storm Water Management for Sustainable Development in Norway. Dinithi har forsøkt å kvantifisere effektiviteten til grønne tak som klimatilpasningstiltak. Oppgaven er utført ved NTNU med Rolf André Bohne, Neil Alperstein og Erlend Andenæs som veiledere.

John Isak Furuseth: Automation of landslide detection using Deep Learing. John Isak har sett på potensialet for å bruke satellittdata til å kartlegge skredhendelser. Metoden ser lovende ut, men trenger å testes ut på en større datamengde. Oppgaven er utført ved NTNU med Ola Fredin og Erin Lindsay som veiledere.

Elin Meinich Riise: Klimatilpasning i plan- og byggeprosessen – en casestudie fra Oslo og Trondheim kommune. Oppgaven har undersøkt hvordan klimatilpasningshensyn, knyttet til økt nedbør, kan sikres gjennom plan- og byggesaksprosessen. Det er undersøkt hvordan virkemidlene i plan har blitt implementert i byggesak og om det er behov for ytterligere tiltak i fire caseområder, to i Oslo og to i Trondheim. Oppgaven er utført ved NTNU med Terje Skjeggedal, Lars Arne Bø og Berit Time som veiledere