Norske bedrifter dropper klimatilpasning

Tiltak for å sikre bygninger og infrastruktur kan forhindre omfattende skader og spare norske bedrifter og samfunnet for store utgifter. Vi har spurt 1000 norske bedrifter over hele landet om hvordan de forholder seg til risikoen for klimarelatert skade på deres eide eller leide lokaler og infrastruktur. Undersøkelsen er gjennomført som en del av forskningssenteret Klima 2050.

Eli Sandberg, Katrin Knoth og Lilo Henke (SINTEF)

Offentlige virksomheter har et lite forsprang
Kun 36 prosent av de private bedriftene, og 51 prosent av de offentlige bedriftene oppgir at de har vurdert risikoen for klimarelatert skade på deres eide eller leide bygninger og infrastruktur. Resultatene viser at risiko for klimarelatert skade får større oppmerksomhet når bedriften selv eier bygningene og infrastrukturen, og blir ansett som mindre relevant ved leieforhold. Her henvises det til huseiernes ansvar.

I privat sektor svarer over 60 prosent at de verken har utpekt en ansvarlig for klimatilpasning, arbeider ut ifra noen spesiell klimatilpasningsstrategi, eller har iverksatt eller planlagt konkrete tiltak for å redusere klimarelaterte skader på sin virksomhets eide eller leide bygninger og infrastruktur.

I de offentlige virksomhetene er det rundt halvparten som har dedikert ansvar for klimatilpasning, 35 prosent har utarbeidet en klimatilpasningsstrategi og 43 prosent oppgir at de har iverksatt eller har planer om å iverksette klimatilpasningstiltak.

Klimatilpasning måles ikke
Selv om klimatilpasning er et tema i bedriften, sier 72 prosent av private virksomheter at de ikke måler klimatilpasning, mot 71 prosent av de offentlige. Ansvaret for klimatilpasning blir gjerne liggende hos ledelsen, og dette gjelder uavhengig av størrelsen på bedriften.

Det er de største selskapene (selskaper med over 100 ansatte), virksomheter i primærnæringer, og i kraft- og vannforsyningssektoren som i størst grad har satt klimatilpasning på agendaen. I tjenestenæringene ser det ut til at klimatilpasning prioriteres minst.

Kraftig nedbør synes å være risikotypen det er mest bekymring for, etterfulgt av storm, sterk vind og flom. Bedriftene er minst opptatt av skred, tørke og stigende temperatur. Med tanke på Gjerdrum-ulykken, andre nylige skred og den ekstremt tørre sommeren i Sør-Norge og Europa, er dette litt overraskende.

Av kommentarene til spørreundersøkelsen kommer det frem at noen tviler på at klimaendringer faktisk skjer, og at bedriftene stoler på kommunens vurderinger da det ble gitt byggetillatelse. De som leier setter lit til at bygningseierne foretar risikovurderinger.

Kostnader er den største barrieren for klimatilpasning
28 prosent av bedriftene oppgir at det er ved vedlikehold det i størst grad tas hensyn til klimaendringene, både for eide og leide bygninger. 16 prosent oppgir at de tar hensyn til risikoen for klimarelaterte skader ved utbyggingsplanlegging, mens 13 prosent svarer at de tar disse hensynene når de vurderer anskaffelse eller å leie et forretningsbygg eller infrastruktur.

Det er også 13 prosent som oppgir at de vurderer konsekvensene av klimaendringene først når det har oppstått en skadehendelse. Det er flest som mener at helse og sikkerhet er det som er viktigst å ta hensyn til, etterfulgt av økonomi. Sosial bærekraft og samfunnsmessige hensyn teller tilsynelatende minst.

Kostnader fremstår som den klart viktigste barrieren for klimatilpasning, etterfulgt av usikkerhet knyttet til virkninger og manglende kunnskap og kompetanse i bedriften.

Forebygging lønner seg
Forebygging lønner seg fremfor gjenoppretting etter en hendelse, som kan bli svært kostbart. Kunnskap og kompetanse er nødvendig for å øke bevisstheten rundt klimaendringenes konsekvenser og hvordan man best avbøter risikoen for skader.

Deling av data, støtteordninger og låne- og forsikringsprodukter som premierer proaktive tiltak vil hjelpe bedriftene med å få klimatilpasning opp på agendaen.