Masteroppgaver i 2018

55 masterstudenter har gjennomført sine masteroppgaver i tilknytning til Klima 2050 siden senterets oppstart. Vårt mål ved oppstarten var 50 oppgaver i løpet av hele senterets levetid. Vi greidde altså denne målsetningen før halvgått løp!

Hele 27 studenter har i 2018 skrevet masteroppgave innen Klima 2050. Mye godt arbeid er lagt ned, og flere av oppgavene danner grunnlag for videre arbeid i senteret. Fullstendig liste over alle masterstudentene som har vært tilknyttet Klima 2050 finner du her. Oppgaver lenkes opp etter hvert som de blir vurdert.

Kort omtale og lenke til oppgavene fra 2018 :

Russwurm, I.L: Modelling detention performance of green roofs in cold climates. Ingrid har i sin masteroppgave utviklet en fysisk modell som simulerer avrenning fra et forsøksfelt på Nordberg i Oslo. Veileder har vært Tone M. Muthanna, NTNU.

Danbolt, J.S: Klimatilpasning av bygninger - Aktuelle hjelpemidler for prosjektering. Oppgaven er sentral i utviklingen av Klima 2050 rammeverk for klimatilpasning av bygninger. Oppgaven er utført ved NTNU i nært samarbeid med Multiconsult. Veileder: Tore Kvande.

Kliewer, D: Runoff Modelling and thereon based Dimensioning of Stormwater Management Solutions: Raingarden and Detention Roof by Considering Norwegian Stormwater Management Practices. Kliewer har utviklet og kalibrert en beregningsmodell som beregner fordrøyningseffekten av å kombinere blågrønne eller blågrå tak med et Alma regnbed. Oppgaven er utført ved University of Applied Sciences Munster i samarbeid med Klima 2050 og med Mathias Uhl og Per Møller-Pedersen som veiledere.

Solymar, A: Green public procurement in the construction industry: Current practices, drivers, barriers, and opportunities in Oslo municipality. Oppgaven omhandler miljøhensyn i offentlige anskaffelser, og bruker Oslo kommune, og dets byråer som anskaffer byggetjenester, som et tilfelle. Studien viser at miljøhensyn er inkludert i leverandørvalgskriterier og i prosjektspesifikasjoner.. Dette betraktes som et viktig middel for å realisere kommunens miljømessige ambisjoner. Oppgaven er utført ved BI med Ragnhild Kvålshaug som veileder.

Hernes, R.R: Evaluating Hydrological Performance of LID-Modules in Mike Urban - A Case Study of CSO Reduction in Grefsen, Oslo. Regnvann som naturlig ble infiltrert og fordøyd i terrenget blir i dag ført til avløpsnettet som ikke har kapasitet til å håndtere det endrede nedbørsmønsteret. Overløpet «AK52» på Grefsen i Oslo slipper ut overvann og avløpsvann ut i den kritiske resipienten Akerselva. Hernes har i denne oppgaven arbeidet med ønsket om å redusere dette overløpet med blant annet å implementere åpne overvannsløsninger. Oppgaven er utført ved NTNU med Tone M. Muthanna som veileder.

Huynh, B-T: Virkninger av arealbruk og klimaendring på avrenning fra små nedbørsfelt. Endringer i klima og arealbruk er temaer som har fått mye fokus innenfor hydrologien i de siste årene. Mange forskere har analysert effektene av menneskelig aktivitet på det hydrologiske systemet Huynh har i denne oppgaven analysert effektene av både klimaendringer og arealbruk på avrenning for små nedbørsfelt. Oppgaven er utført ved NTNU med Knut Alfredsen og Aynalem Tsegaw som veiledere.

Baloloy, C: Benefit cost analysis as a tool for sustainability and resiliency of transport infrastructure system to future climate uncertainty. Ved bruk av kvantitativ tilnærming har Baloloy i denne oppgaven analysert og vurdert tilpasningstiltak med hensyn til kostnader og nytte når beslutningstakere skal bestemme hvilke type investeringer som er robuste nok til å redusere infrastrukturs sårbarhet. Oppgaven er utført ved NTNU med Rolf André Bohne som veileder.

Vicari, H: Physical and numerical modelling of debris flows. Debris-strømmer (strømmer av "gjørme") er kritiske for mennesker og infrastruktur. Fysisk modellering er en måte å studere slike massebevegelser i detalj. Oppgaven har analysert resultater fra laboratorieprøving med numeriske simuleringer. Oppgaven er utført ved Politecnio di Torino/NTNU med Claudio Scavia, Marina Prulli og Vikas Thakur som veiledere.

Clark, B: Numerical Modelling of Debris Flow Hazards using Computational Fluid Dynamics. Strømmer av "gjørme" er et naturfarefenomen som oppstår periodisk i bratt fjellterreng og blir vanligvis utløst av store nedbørshendelser og er en stor risiko for infrastruktur og mennesker. Evnen til å modellere oppførselen er kritisk for å forstå effektene av slike skred. Oppgaven er utført ved NTNU med Vikas K. S. Thakur og Petter Fornes som veiledere.

Fjeld, M.B: Detection of Landslides - Using Optical Satellite Remote Sensing. Norge er utsatt for hyppig jordskredsaktivitet. På grunn av det endrede klimaet og mer ekstreme værmønstre, forventes skredningsaktiviteten i Norge å øke. Fjeld har i denne oppgaven sett på forskjellige tilnærminger og karakteristikker for satellittdata for å oppdage skredaktivitet i Norge. Oppgaven er utført ved NTNU med Steinar Nordal og Erin Lindsay som veiledere.

Hognestad, Å: Model Testing and Rheology of a Fine Grain Rich Debris Flow. Vann og jord danner en blanding som sklir meget raskt nedover terrenget, samtidig som det tar opp mer masse underveis. Oppgaven ser på flyte- og deformasjonsegenskapene til slike masser ved hjelp av laboratorieforsøk og beregninger. Oppgaven er utført ved NTNU med Vikas K. S. Thakur og Steinar Nordal som veiledere.

Parnas, F: Modelling Runoff from Permeable Surfaces in Urban Areas. Urbanisering, klimaendringer og utfordringer med kombinerte overløp har ført til et større fokus på å implementere og bevare permeable flater i byer. Ved prosjektering av overvannsystemer har disse overflatene tradisjonelt blitt ignorert i avrenningssituasjoner, men flere studier viser til at dette ikke er tilfelle. Oppgaven er utført ved NTNU med Tone M. Muthanna og Heiko Sieker som veiledere.

Sondell, R: Information needs in planning for adaption to climate-induced floods. Denne oppgaven vurderer behovet av informasjonsressurser i planprosessen for å bedre kunne ivareta klimatilpasning til flom i arealplanleggingen. Casestudien av Trondheim og Stavanger antyder at så vel forbedringer av eksisterende informasjonsressurser som kapasitetsutvikling og organisatoriske grep vil være nødvendige for å styrke klimatilpasningen i kommunene. Oppgaven er utført ved NTNU med Terje Skjeggedal, Daniela Baer og Nathalie Labonnote som veiledere.

Berg, J & Salvesen, A: Falling Between The Silos: Fragmentation in Roles and Responsibilities Create Barries to Climate Adaption. Oppgaven undersøker koordinering for klimatilpasning i det bygde miljøet. Gjennom en undersøkelse av utfordringene og mulighetene i Oslo kommune, utvikler oppgaven ny innsikt i barrierer for bærekraftig overvannshåndtering. Oppgaven er utført ved BI med Ragnhild Kvålshaug som veileder.

Pedersen, V.M: Kombinert hydrologisk - hydraulisk modell for små urbane nedbørsfelt. Arbeidet har gitt innsikt i bruk av moderne verktøy for modellering av overvann i urbane nedbørsfelt. Oppgaven er utført ved NTNU med Knut Alfredsen som veileder.

Lange, F: Modelling Seasonal Stability of Shallow Glacial Till on Steep Rock Slopes in Southeast Norway via Finite Element Analysis. Master Thesis. NTNU, Trondheim 2018

Klingbeil, A: Development of methods to combine social network analysis and institutional logics applied to research projects in the urban water sector. Master Thesis. Technische Universität Berlin/NTNU, Munich 2018

Stagrum , Anna Eknes: Fuktopptak i plastisolasjon. Plastisolasjonsmaterialer av typen EPS eller XPS benyttes ofte i fuktige miljøer, der de over tid vil absorbere vann. Vannabsorpsjon gir redusert varmeisolasjonsevne som må ivaretas i prosjekteringen. Anna sine forsøk viser at atmosfæretrykket har mye å si for fuktopptaket i EPS, noe dagens målemetoder ikke tar hensyn til. Konsekvensen er at verdier for fuktopptak til EPS målt under et lavtrykk vanskelig kan sammenlignes med verdier målt under høytrykk. Slike målinger har derfor begrenset nytte i den daglige produksjonskontrollen. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Erlend Andenæs som veiledere.

Eggen, Martin og Røer, Olaf: Lufting av skrå tretak. Slike tak krever tilstrekkelig lufting av takflaten for å unngå snøsmelting og ising i takrenner. Martin og Olaf har gjennom laboratorieforsøk vist at motstanden mot luftstrømning i luftespalten under taktekningen minker 30% ved å bytte ut rettkantete steinlekter med justerte lekter. Bevisst bruk av steinlekter med avrundede hjørner vil tillate en betydelig redusert luftespaltehøyde uten økt risiko for snøsmelting på taket. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Lars Gullbrekken som veiledere.

Hauge, Emilie Olsen: The Influence of Water Content and Mineralogy on the Shear Strength of two Petrographically Contrasting Norwegian Tills. I denne oppgaven er det sett på påvirkningen av mineralogisk bestemte faktorer og vanninnhold på skjærstyrken til morene med ulik bergartopprinnelse. Prøver fra både utenfor og inne i skredløp er analysert for å undersøke sammenhengen mellom materialegenskaper og utløsning av skred. Oppgaven er utført ved NTNU med Bjørn Frengstad, Arnfinn Emdal og Erin Lindsay som veiledere.

Falck, Mattis: Hydrometeorologiske terskler for jordskred på lokal skala - Undersøkelser i Hornindal og Gudbrandsdalen. Formålet med denne oppgaven var å fokusere på å utvikle terskelverdimodell for skredvarsling knyttet til hydrometeorologiske faktorer ved hjelp av maskinlæring. Underveis har det blitt sett på faktorer som kan påvirke nøyaktigheten til skredvarsling, som ekstremhendelser og hvordan datasettet for analysen har blitt generert. Oppgaven er utført ved UiO med Anders Solheim og Josè Mauricio Cepada som veiledere.

Carey, Graeme Robert: Back-analysis study of selected Norwegian debris flow and debris Avalanche events. Formålet med denne oppgaven var å etterregne kjente skred ved hjelp av to forskjellige programpakker, DAN3D og GeoClaw. Jord- og flomskred i Oldedalen, Sogn og Fjordane, samt Nesbyen i Hallingdal og Skjeggestad i Ringebu ble modellert, for både å vurdere betydningen av inputparametrene, og for å sammenligne de to modellverktøyene. I tillegg etablerte Carey en brukermanual for programmet GeoClaw. Oppgaven er utført ved UiO med Josè Mauricio Cepada og Anders Solheim som veiledere.

Skrede, Thea Ingeborg: The Applicability of Urban Streets as Temporary Open Floodways - A case study from Bergen, Norway. I løpet av det kommende århundret vil klimaendringer i Norge føre til flere og kraftigere regnskyll. Kombinert med en stadig økende urbanisering med flere tette flater som reduserer infiltrasjon, vil presset på det eksisterende overvanns- og avløpsnettet øke.. Skrede har i denne oppgaven sett på urbane gaters egnethet som midlertidige flomveier på en trygg måte. Oppgaven er utført ved NTNU med Tone Merethe Muthanna og Erle Kristivik som veiledere.

Schärer, Lotte Askeland: Comparing experimentally measured runoff coefficients with field observations for detention-based roofs. En av hovedgrunnene til økt ytelsesbehov for overvannsløsninger er urbanisering. Dagens behov for overvannsløsninger har samtidig økt interessen for fordrøyningsbaserte tak. For å kunne optimalisere disse takene, trengs det mer kunnskap om takenes hydrauliske egenskaper. I denne oppgaven undersøker Schärer dette nærmere i lab.forsøk. Oppgaven er utført ved NTNU med Tone Merethe Muthanna og Jan Ove Busklein som veiledere.

Kalnes, Hege Merete: Prediction of Culvert Failure - A desktop study of water-driven culvert failure in Soknedal using a developed method. Risikoen knyttet til vannrelaterte farer på veier og jernbaner blir stadig mer alvorlig i Norge. Et betydelig etterslep på vedlikehold kombinert med klima – og arealbruksendringer har økt sannsynligheten for at slike farer oppstår, og viktigheten til vei – og jernbaneinfastrukturen øker med voksende norsk økonomi. Denne masteroppgaven fokuserer på faren forbundet med feil ved kulverter under flom. Oppgaven er utført ved NTNU med Knut Alfredsen som veileder.